Ukrainas politikk
Ukrainas politikk foregår i en semi-presidential republikk og et flerpartisystem. Et regjeringskabinett utøver utøvende makt (sammen med presidenten frem til 1996). Den lovgivende makten ligger i Ukrainas parlament, Verkhovna Rada (ukrainsk:, «øverste lederråd»).
Kort tid etter at Ukraina ble uavhengig i 1991, utnevnte Ukraina en parlamentarisk kommisjon for å forberede en ny grunnlov, vedtok et flerpartisystem og vedtok lovgivende garantier for sivile og politiske rettigheter for nasjonale minoriteter. En ny, demokratisk konstitusjon ble vedtatt 28. juni 1996, som mandat et pluralistisk politisk system med beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter og friheter, og en semi-presidentiell regjeringsform.
Grunnloven og krisen i 2004
Konstitusjonen ble endret i desember 2004 for å lette resolusjonen av presidentvalgkrisen i 2004. Den konsosialistiske avtalen forvandlet regjeringsformen i en semi-presidentialisme der Ukrainas president måtte leve sammen med en mektig statsminister. Grunnlovsendringene trådte i kraft mellom januar og mai 2006.
Ukrainas forfatningsdomstol i oktober 2010 omgjorde 2004-endringer, og anså dem som grunnlovsstridige. Som konstitusjonelle domstoler er bundet av grunnloven og ikke står over den, reiser slike beslutninger viktige spørsmål om demokratisk legitimitet og rettsstaten.
Nylige konstitusjonelle endringer
Den 21. februar 2014 vedtok parlamentet en lov som gjeninnsatte de 8. desember 2004 endringene i grunnloven. Dette ble vedtatt under forenklet prosedyre uten noen beslutning fra den relevante komiteen og ble vedtatt i første og andre behandling i en stemme av 386 varamedlemmer. Loven ble godkjent av 140 parlamentsmedlemmer i Region-partiet, 89 parlamentsmedlemmer i Batkivshchyna, 40 parlamentsmedlemmer av UDAR, 32 av kommunistpartiet og 50 uavhengige lovgivere.
Ifølge Radio Free Europe ble tiltaket imidlertid ikke signert av daværende president Viktor Janukovitsj, som senere ble fjernet fra kontoret.
Den 21. februar 2019 ble grunnloven i Ukraina endret for å stadfeste normer for Ukrainas strategiske kurs for medlemskap i EU og NATO i innledningen til grunnloven, tre artikler og overgangsbestemmelser.
Den 3. september 2019 ble det vedtatt nye endringer i grunnloven som avskaffet den parlamentariske immuniteten for Verchovna Radas varamedlemmer, med unntak av at de var immune for resultatene av stemmegivning eller deres uttalelser i parlamentet, men de er ansvarlige for fornærmelse eller ærekrenkelse. Ny revisjon trådte i kraft 1. januar 2020.
- Artikkel 1 etablerer Ukraina som en suveren og uavhengig, demokratisk, sosial, lovbasert stat.
- Artikkel 5 definerer Ukraina som en republikk.
- Folket er bærer av suverenitet og den eneste kilden til makt i Ukraina.
Artikkel 15 i grunnloven sier at det sosiale livet i Ukraina må være basert på prinsippene om politisk, økonomisk og ideologisk mangfold.
Denne artikkelen er skrevet med AI-hjelp basert på flere nyhetsrapporter og gjennomgås av redaksjonen vår i tråd med våre redaksjonelle prinsipper. Redaksjonelle retningslinjer · Tips og kontakt
Kommentarer 0