Ukrainas politikk
Ukrainas politikk foregår i en semi-presidential republikk og et flerpartisystem. Et regjeringskabinett utøver utøvende makt (sammen med presidenten frem til 1996). Den lovgivende makten ligger i Ukrainas parlament, Verkhovna Rada (ukrainsk:, «øverste lederråd»).
Som en del av Sovjetunionen som Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk frem til 1991, hadde det politiske systemet et ettparti-sosialistisk-republikk-rammeverk preget av den overlegne rollen til Ukrainas kommunistiske parti (CPU), det eneste styrende partiet som da var tillatt i den ukrainske SSRs grunnlov.
Konstitusjonell historie
Kort tid etter at Ukraina ble uavhengig i 1991, utnevnte Ukraina en parlamentarisk kommisjon for å forberede en ny grunnlov, vedtok et flerpartisystem og vedtok lovgivende garantier for sivile og politiske rettigheter for nasjonale minoriteter.
En ny, demokratisk konstitusjon ble vedtatt den 28. juni 1996, som krever et pluralistisk politisk system med beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter og friheter, og en semi-presidentiell regjeringsform.
Den konsosialistiske avtalen forvandlet regjeringsformen i en semi-presidentialisme der Ukrainas president måtte leve sammen med en mektig statsminister.
Grunnlovsendringer og rettsstaten
Konstitusjonen ble endret i desember 2004 for å lette resolusjonen av presidentvalgskrisen i 2004.
Forfatningsdomstolen i ukraina i oktober 2010 omgjorde 2004-endringene, med tanke på dem grunnlovsstridige. Som konstitusjonelle domstoler er bundet av grunnloven og ikke står over den, reiser slike beslutninger viktige spørsmål om demokratisk legitimitet og rettsstaten.
Den 21. februar 2014 vedtok parlamentet en lov som gjeninnsatte de 8. desember 2004 endringene i grunnloven. Dette ble vedtatt under forenklet prosedyre uten noen beslutning fra den relevante komiteen og ble vedtatt i første og andre behandling i en stemme av 386 varamedlemmer.
Loven ble godkjent av 140 parlamentsmedlemmer i Region-partiet, 89 parlamentsmedlemmer i Batkivshchyna, 40 parlamentsmedlemmer av UDAR, 32 i kommunistpartiet, og 50 uavhengige lovgivere.
- Grunnloven av ukraina ble endret 21. Februar 2019 for å stadfeste normer på den strategiske kurs av ukraina for medlemskap i eu og NATO.
- Den 3. september 2019 avskaffet nye endringer den parlamentariske immuniteten for varamedlemmer av Verkhovna Rada, med unntak av at de var immune for resultatene av stemmegivning eller deres uttalelser i parlamentet, men de er ansvarlige for fornærmelse eller ærekrenkelse.
Artikkel 1 i grunnloven etablerer Ukraina som en suveren og uavhengig, demokratisk, sosial, lovbasert stat. Konstitusjonens artikkel 5 definerer Ukraina som republikk. Folket er bærer av suverenitet og den eneste maktkilden i Ukraina, og utøver makt direkte og gjennom myndighetene og lokale myndigheter. Artikkel 15 i grunnloven sier at det sosiale livet i Ukraina må være basert på prinsippene om politisk, økonomisk og ideologisk mangfold.
Denne artikkelen er skrevet med AI-hjelp basert på flere nyhetsrapporter og gjennomgås av redaksjonen vår i tråd med våre redaksjonelle prinsipper. Redaksjonelle retningslinjer · Tips og kontakt
Kommentarer 0